Generelt om helseregistre

Det finnes en rekke nasjonale helseregistre som er opprettet av myndighetene med hjemmel i helseregisterloven. Vi deler de inn i to typer registre. Enten sentrale helseregistre eller medisinske kvalitetsregistre.

Sentrale helseregistre

De sentrale helseregistrene er landsdekkende og det kan pålegges meldeplikt til dem. Sentrale helseregistre brukes i første rekke til helseovervåking i form av helsestatistikk og beredskap, kvalitetsforbedring av helsetjenester, forskning, administrasjon og styring. Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret er eksempler på slike sentrale helseregistre. Noen av de sentrale helseregistrene inneholder personidentifiserbare opplysninger, og kan behandle navn, fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn uten samtykke fra den registrerte. Reguleringen av personidentifiserbare helseregistre er streng. Hvert av disse registrene er opprettet etter vedtak i Stortinget og det kan ikke opprettes nye registre av denne typen uten vedtak i Stortinget. Det finnes også sentrale helseregistre som behandler helseopplysninger i pseudonym form (Reseptregistrert, IPLOS) eller avidentifisert form (Abortregisteret, NORM, NOIS) uten samtykke.


Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å kvalitetssikre behandling, men de brukes også til forskning, kartlegging av sykdomsforekomst og behandling av pasienter. Det finnes om lag 200 medisinske kvalitetsregistre, hvorav 52 som har offisiell status som nasjonale (per mai 2016). Ikke alle disse er landsdekkende per i dag, men det er et mål at de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene skal bli landsdekkende i løpet av få år. Cerebralpareseregisteret, Norsk intensivregister, Norsk diabetesregister for voksne og Norsk hjerneslagregister er eksempler på slike nasjonale kvalitetsregistre. De fleste av dagens medisinske kvalitetsregistre er opprettet med hjemmel i konsesjon fra Datatilsynet og basert på samtykke fra den registrerte. Det finnes også medisinske kvalitetsregistre som er hjemlet i forskriftene til sentrale helseregistre og som inngår i såkalte fellesregistre. Eksempler på dette er medisinske kvalitetsregistre som er tilknyttet Kreftregisteret og medisinske kvalitetsregistre som er tilknyttet Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser.


Om personvern i helseregistre  (Folkehelseinstituttets nettsider)

Tilbake til oversikten over alle registerne

Nyheter